FEMUNDSMARKA / HEDEMARK
Femundsmarka er et område det tok meg alt for lang tid å oppdage. Det var alltid på lista over steder jeg ville dra, men ble alltid prioritert bort til fordel for mer dramatisk natur i Nord-Norge eller på Vestlandet. Men en oktoberdag var endelig tiden kommet. Dette skulle bli en skikkelig langtur, minst en uke. Ofte drar jeg på kortere turer på grunn av det tunge kamerautstyret, men terrenget i Femundsmarka virket såpass flatt og lett å gå i, at jeg tok sjansen på å ha en tung sekk denne gangen.
Med 50 kilo i sekken satte jeg ut på den lange turen innover i marka. Det var 25 km til det jeg hadde sett for meg som destinasjonen for dagen, et sted kalt Oasen. Det var min far som hadde fortalt meg om dette stedet, han hadde visstnok vært der med speideren for 40 år siden. Sekken var litt i tyngste laget, pausene ble mange. Det store problemet kom da hoftebeltet røyk etter et par timer. Denne sekken var nok kanskje ikke ment for 50 kilo… Det var ikke annet å gjøre enn å bruke noe tau jeg hadde liggende til kamerautstyret og binde hoftebeltet sammen igjen. Ideelt ble det ikke, men det fungerte nok til at jeg klarte å bevege meg med godt tempo gjennom marka.
Etter en full arbeidsdag og vel så det kom jeg endelig frem til Oasen. Jeg hadde ikke klart å finne noen bilder for å se hvordan det så ut, så jeg hadde bare måttet ta min far på ordet om at det var et sted jeg måtte dra. Visst hadde han rett! Oasen er ikke mer enn et lite vann med noen trær rundt, men det er kanskje det mest idylliske og fotogene stedet jeg har vært. Det var virkelig en oase. Trærne hadde fortsatt noen få, røde blader igjen, vannet lå stille uten så mye som tegn til krusninger. Sola skinte fra skyfri himmel, lufta var frisk og skarp. I bakgrunnen lå landskapet strakt flatt utover mot svenskegrensa. Dagene gikk, jeg beveget meg noen kilometer nedover mot et større vann nedenfor. Nettene var kalde, vannene frøys til is. Nordlyset danset kraftigere enn jeg noen gang har sett det i Nord-Norge. Fortsatt vindstille, fortsatt ingen sky å se.
Turen til Femundsmarka var en real naturopplevelse. En slik stillhet har jeg aldri opplevd. Jeg kan kanskje angre på at jeg ikke dro hit tidligere, men Femundsmarka ligger der fortsatt. Den kommer ikke til å flytte på seg med det første.
Morten Rustad er fotograf og regissør og har spesialisert seg på time-lapse foto. Han brenner for fange det perfekte øyeblikket og gir gladelig opp en natt eller to med søvn for å skape de beste bildene.
